Bakgrunn for analysen
Rapporten ble presentert på Arendalsuka 2024, og setter søkelyset på hvordan viktige politiske saker i varierende grad blir dekket av mediene, og om dette kan ha konsekvenser for den offentlige debatten og beslutningsprosesser.
Gjennom å undersøke norske redaksjonelle medier fra perioden 2007 til 2023, har målet vært å avdekke i hvilken grad disse sakene har blitt belyst i offentligheten.
Analysen presenterer en fullstendig gjennomgang av de to sakene, hvor saksgang og medienes dekning settes opp mot hverandre. Dette for å tydeliggjøre høydepunkter i selve saksforløpene, i tillegg til hvilke stemmer som kommer tydeligst til uttrykk, hvilke hendelser som får oppmerksomhet i mediene, samt hva som ikke vies særlig oppmerksomhet.
Medienes dekning av gruvedrift på havbunnen
Gruvedrift på havbunnen har fått svært lite omtale i norske redaksjonelle medier. I løpet av de 14 årene mellom 2008 og frem til konsekvensutredningen sendes på høring vinteren 2022, publiseres det kun 700 oppslag. Dette til tross for at saken skaper stort engasjement internasjonalt – EU er imot og hele verden sier nei.
Frem til 2022, er det regjeringen ved Olje- og energidepartementet som styrer omtalen, godt hjulpet av forskere ved UiB og NTNU. Mulighetene ved mineralutvinning og at dette kan bli en fremtidig norsk næring som vil gi enorme verdier, er den fremtredende fortellingen. Den kritiske journalistikken er fraværende.
Motstemmene kommer hovedsakelig til orde i debattinnlegg. Artikler hvor både for- og motstemmer kommer til orde forekommer kun sporadisk. Det er ikke før i 2022/2023 at motstemmene i større grad får komme med sine kommentarer i redaksjonsstyrte oppslag, og de negative konsekvensene ved mineralutvinningen får større spalteplass.
Det publiseres flest oppslag om mineralutvinning på havbunnen i 2023, med en betydelig omtaletopp i desember når det er flertall på Stortinget om å åpne for utvinning av mineraler på havbunnen. Hele 50 prosent av omtalen publiseres dette året, og riksmediene er tydeligere til stede i mediedekningen enn de foregående 14 årene.
Medienes dekning av lakseskatten
Havbruksskatteutvalget oppnevnes i september 2018. Herfra ser vi en bølge av innlegg fra ordførere i kystkommunene, lokalpolitikere, stortingspolitikere og Sjømat Norge som fører en kamp mot grunnrenteskatten.
Mens utvalget jobber med sin utredning, snur politikerne. Februar 2019 melder mediene at motstanden mot statlig grunnrenteskatt øker både i Høyre, Frp og Venstre. Årsmøtene sier nei før utredningen er ferdig, og Sp ber statsministeren legge ned utvalget. Til Dagens Næringsliv forteller Ystmark i Sjømat Norge at oppdrettsnæringen satte i gang et storstilt lobbyarbeid for å stoppe lakseskatten.
November 2019 leverer utvalget sin innstilling: flertallet foreslår en grunnrenteskatt på 40 prosent. Likevel dropper regjeringen skatten og debatten stilner.
Under en pressekonferanse september 2022 melder Støre-regjeringen at grunnrenteskatten innføres. Dette ser ut til å komme overraskende på næringen. Herfra når omtalen og debatten om lakseskatten nye høyder. Mellom september 2022 og ut 2023 publiseres det om lag 18 000 medieoppslag.
Det Retrievers analyse viser er at viktige hendelser, som har høy nyhetsverdi og relevans for offentligheten, ikke alltid dekkes av norske medier. Et eksempel på dette er den internasjonale motstanden mot gruvedrift på havbunnen, eller mindre usynlige hendelser, som prosessene som får hele det politiske Norge til å snu tvert i spørsmålet om lakseskatten. Begge sakene illustrerer også at mediedekningen først når en omtaletopp når de politiske sakene er avgjort, og det er for sent for debatt.
Kontakt oss
Vil du vite mer om mulighetene innen medieanalyse? Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende prat.
